|
kommandert av en stemme i hodet til å sette
seg ned for å gjøre sitt fornødne, sitter også applausen løst
Den onde stemmen.Den
kanadiske instruktøren,
Shawn Kinley,
som leder skuespillerne nådeløst inn i nye uante vendinger,
fryder seg.
- Publikum godtar alt så lenge du er
entusiastisk, forteller han skuespillerne på bakrommet. - Når
du finner deg selv dritende på bakken, ikke føl deg ansvarlig
for hva den onde stemmen i hodet ditt gjør.
- Å lytte til den onde stemmen inni
deg, er det noe du kan råde nye, håpefulle skuespillere til
også?
- Publikum vil tilgi hva som helst,
og alle har jo en ond stemme.
- Og hvis du vil bli en impro-skuespiller,
men mangler en ond stemme?
- Da bør du kjøpe to bøker av Keith
Johnstone, som har skapt mye av denne sjangeren. Og involver
deg i noen impro-grupper, det er svært mange av dem rundt om i
Norge. Og omfavn din onde stemme, men kun på scenen.
Og på scenen er det ikke over ennå.
- Du må ikke ta på meg på den måten, da går
det for meg igjen, skriker en hysterisk fan til en improvisert
sceneversjon av Thomas Giertsen. Når Ragnhild Lund, Frank
Sundal, Lars Rydjord og Torgny Andraa skal oppføre seg som to
personer, henholdsvis en kåt Thomas Giertsen og en hysterisk
fan, nærmer både skuespillere og publikum seg nye høyder. En
rørende gorilla og en hattenaske-scene senere, står vinneren
igjen: Ragnhild Lund fra Samvirkelaget.
Mer samspill.Tilbake
på bakrommet er det tid for evaluering, og
Shawn Kinley er
svært fornøyd med hva han så, selv om han ikke skjønte alt som
foregikk på norsk.
- Dette var en ganske god kveld, forteller han
gjengen. - Dere burde gjøre mye mer av dette i Oslo, spille
sammen, altså.
Øyvind Pedersen i BøffelHeltene er enig i det.
- Vi vet jo at det er mange dyktige folk rundt
omkring, og vi sitter litt for mye på hver vår tue. Jeg håper
at dette kan smitte littegrann, mener Pedersen som er svært
begeistret for miljøet i den gamle trikkehallen på Kjelsås.
- Den er jo bare en trikketur unna
|
